Romjulsutstilling i Letohallen

I går reiste Vibeke, Irene og Rose avgårde til Østlandet. De hadde med seg fem hunder og i dag var første utstillingsdag....og det gikk strålende!! Figo fikk sitt tredje cert og ble BIM. Dette ble hans tredje cert og det av den tredje finske dommerene han har stilt for. Så det er tydelig at finske dommere liker vår lille Figo-mann:-) Shakira ble beste tispe og ble BIR, i tillegg fikk vi Marius som 3.beste hanne og HP på oppdrettet. Dessverre ble det bare rød på Nikita og blå på Maren. Maren fikk at hun var litt for liten og Nikita at hun var noe høy....Nå venter de bare på at de skal inn i gruppen med Shakira og så er det gruppefinale for oppdretter. For en dag! Og så er det jo i morgen også.....

Mia utvikler seg!

Mia runder snart 5 mnd og begynner å bli en stor jente. Hun er kjempeflink og stiller seg naturlig fint opp. Dette har vi trent på siden hun var liten valp, synes det er viktig, men tror Mia har det i seg også. Og så er det viktig at det er gøy... hun logrer ihvertfall hver gang for da vet hun at det er go'biter å få...

Se mitt flotte bitt!

Mia har fått et ørlite underbitt og alle seks tenner nede (mellom hjørntetennene) er på plass. I tillegg har hun mistet begge hjørnetennene oppe, og nede er de begge løse. Det er vi veldig glade for - er vant med å måtte trekke tenner og det er vi ikke så begeistret for. Så her er penger og bekymringer spart.

Ronja

Dronningen vår! Måtte bare legge inn dette bildet av Ronja vår. Hun er en sånn go'jente og spesielt nå som hun har innbildt svangerskap... Hun øser ut all sin kjærlighet på Figo, han er visst babyen hennes. I går slikket hun sånn på han at han var søkk våt i pelsen!

Mia og nissene

Mia gleder seg til jul!

Rampen vår!

Mia er i verste bøllealder nå. Hun er 4 1/2 mnd, langbeint og tannløs =) Ikke helt tannløs da, men det mangler nå fremdeles noen tenner her og der. De tennene hun derimot har er skarpe, noe Figo'en stakkars får merke. Her er det de nye gardinene som får gjennomgå.

Mia er en usedvanlig glad liten valp, hun hopper og spretter, og har en enorm energi. I dag har hun vært på sin første lange spasertur og det var gøy! Det regnet litt og det var ekstra gøy for da kunne hun jo plaske litt i alle dammene. Ikke mye redd for vann denne unge damen her nei. Og det er jo bra, med tanke på at hun tross alt bor på vestlandet...

Solan har flyttet

Det var vemodig å lese artikkelen jeg skrev til Tibbe Nytt om veteranene våre. Da artikkelen ble skrevet var det ikke så alvorlig mellom Solan og Snorre, bare litt murring innimellom. Så for ca 1 1/2 mnd siden skar det seg helt. Solan har alltid vært litt usikker og dette merket nok Snorre. Han visste nok ikke helt hvor han hadde Solan for de kunne også være verdens beste venner. Ene øyeblikket susset de på hverandre, mens i det neste var helvetet (unnskyld uttrykket) løs. Det virket som at det var sjalusi som utløste all slåssingen. Vi prøvde ut forskjellige løsninger, men ingen løsninger var helt tilfredsstillende. Tanken om at Solan måtte omplasseres, at det var eneste utvei, dukket opp med jevne mellomrom, men de tankene prøvde jeg å skyve unna. Orket rett og slett ikke tenke på det - det gjorde for vondt... Men på mandag da vi kom hjem og så at de to nok en gang hadde vært i tottene på hverandre, så bare måtte vi innse at dette ikke gikk lenger.

Nå bor han midlertidig hos Elin og Johnny. De har Carex, som er bror til Emma. Solan og Carex er veldig gode venner, og Solan er veldig glad i de alle. Men de har også to katter så de må jo se at det fungerer med kattene. Eldstekatten har godtatt Solan, mens den yngste er noe skeptisk. Jeg håper at dette kan være den endelige løsningen for da kan jeg holde kontakten og treffe ham innimellom. Men nå får vi bare se hvordan det går. Det er en trøst å vite at han trives så godt hos de, men savnet er stort! Det er én stor tom plass i sengen min!!!

Mandagskvelden var det ingen av de firbente som så ut til å savne Solan - med unntak av Snorre... Han gikk rundt og lette... De dyrene er rare!