God jul & Godt Nytt År!

 

NORDISK VINNER-14!

For noen uker siden dro Helena og jeg til Oslo og Lillestrøm for å delta på årets Dogs4All. Det skulle være dobbel NKK-utstilling - Norsk Vinner ene dagen og Nordisk Vinner andre dagen. Vi hadde kun Iben med oss. Hadde overhodet ingen forventninger, det var jo påmeldt over 60 hunder så vi tok dette kun som en kosetur. Gledet oss til å ligge på hotell og treffe andre kjente.

Vi bodde på Blue Radisson som ligger rett ved Gardermoen. Da var det bare for oss å ta Flytoget ett stopp fredags morgenen, og så spaserte vi opp til selve hallen.

Det gikk sånn passe bra med Iben denne dagen. Hun fikk excellent, men havnet sist i sin klasse. Iben var som vanlig flink da :)

Disse flotte bildene er tatt av Mariann Elvethun. Tusen takk, Mariann! Det morsomme er at Mariann også tok bilder av Ibens foreldre, Curacuo og Fenrir, da de ble hhv BIR og BIM på NKK Trondheim, og det var flere år før vi ble kjent med hverandre :) 

Det var så godt å komme tilbake til hotellrommet og bare slappe av! Jeg duppet av et par timer. Vel, duppet og duppet - sov så tungt så merket ikke at Helena hadde tatt seg et bad og heller ikke at hun hadde snakket i tlf! Etterpå tok også jeg meg et lite bad i badekaret. På kvelden hadde vi avtale med tibbevenner om å komme til deres hotell og spise middag sammen. Vi var så heldig å bli både hentet og fraktet hjem - tusen takk til Nina Hivand! :) Det ble en fin kveld med mye latter :)

Neste dag tok vi det litt med ro. Møtetiden var kl 9, men vi visste at det var en rase før oss. Så vi tok en rolig morgen, og et litt senere tog. Vel fremme i hallen, sa jeg sånn på spøk til Helena (da vi passerte et sted hvor alle BIR-hundene kunne bli fotografert) at skal vi ikke fotografere Iben? Drømte ikke da om at det kunne bli virkelighet... Hadde et håp om at det måtte gå litt bedre enn dagen før iallefall.

Og det gjorde det så absolutt. I Ibens klasse var det 14 stk (tror jeg) og hun vant! I beste tispeklasse ble så hun og tre andre plukket ut. Da kjente jeg hjertet dunke kraftig. Så ble hun beste tispe og dermed NORDISK VINNER! Enda en tittel, men første vinnertittelen da. Ekstra stas det. I konkurransen med beste hannhund vant Iben, og ble BIR (Best i rasen). Hurra! Var såå glad da.

BIR Multi Ch Lyngtunets Helenas og BIM Multi Ch Sagalands B-August XII

INT NORD EST UVH NORDV-14 Lyngtunets Helenas

Formen min var forøvrig ikke bra, jeg slet med magen og etter dette gikk luften totalt ut av ballongen. Orket ikke raseparade, måtte bare finne meg et sted å sitte. Men likevel; for en dag! Fikk se Iben i gruppefinalen, men der røk hun ut. Men utrolig artig å se henne i ringen der, det var laget så fint til. Skikkelig show!

Her kan dere se showene. Vil dere se Iben, er hun i filmsnutten i midten, ca 1.36.55 ut i filmen :)

Helgen ble utrolig fin, og jeg gleder meg til neste utstillingstur. I februar skal vi stille Sofies avkom for første gang - det blir spennende! Takk til Helena for en koselig tur sammen, og takk til Frode som passet vofsene hjemme.

Til minne om vakre Sofiemor

I dag er det 1 uke siden du forlot oss, kjære Sofie. Det har vært en uke med masse gråt og ett spørsmål: hvorfor? Hvorfor skulle du få denne fæle sykdommen? Hvorfor skulle ikke vi få beholde deg - du var jo bare 4 år og 10 mnd.

Savnet etter deg gjør til tider fysisk vondt. Vi ser deg for oss slik du var. En liten kropp med mye viljestyrke. Du satte dype spor etter deg, Sofie. Du var så spesiell på mange måter. Å skrive "var" er vondt. Du ER for oss ennå.

Du var raus med å vise kjærlighet, men kostbar når det kom til å dele ut susser ;-) Fikk vi 2-3 susser var vi heldig. Mer enn det - da følte vi oss beæret! Men du viste at du ville ha kos, kom smygende og la deg tilrette enten på fanget eller i armkroken. Vi hadde alltid en liten kos du og jeg, i sengen før vi la oss til å sove. Da kom du forsiktig, smøg deg inntil, og la deg ikke til ro før du hadde funnet den rette stillingen. Så skulle jeg klappe deg på magen. Klappet jeg høyere oppe, brukte du labben din til å skyve hånden min ned. Dette var vår stund, så nåde de som var så syndig å komme i nærheten...! Det gjaldt også når du lå i sofaen og noen kom hoppende opp. Da kunne du frese til, og vi skvatt mang en gang. Du var så yndig, men skinnet kunne bedra ;-) Det fikk syklistene erfare - du hatet nemlig de og gav høylydt beskjed om det også. Ellers var du en engel å gå på tur med. Du var i første rekke, full fart.

Dine beste venner var mamma Lotte, Thea og Maia. Mellom deg og Lotte var det et spesielt bånd fra fødselen av og dette båndet var der helt til slutten. Thea prøvde du å kue litt, jeg ser for meg de gangene vi kom hjem og skulle slippe dere ut. Du hengende fast i halen på Thea da dere løp ut. Da det var tid for mat, gjentok dette seg. Det var et fast rituale. Men da var det som oftest ørene til Thea som fikk gjennomgå. Av og til vågde ikke Theas å komme ut på kjøkkenet og vi forsto ikke hvorfor. Men så så vi deg, det lille "krapylet"; sittende i døråpningen og voktet. Lurer på hva som foregikk inni det vakre lille hodet ditt? Og lurer på hva Thea tenker nå som dette ikke skjer mer?

Du prøvde deg også litt på Ronja, skulle vise at du var over henne i rang. Men da Iben kom susende og gikk mellom dere, la du deg rett på rygg. Iben var sjefen og det visste du.

Lille Sofie, at du skulle dø dagen etter at valpene dine fylte 3 mnd er helt uforståelig. Du hadde en tøff fødsel, men det virket som du kom deg fort. Og du var en hengiven og god mamma for dine 4 små. Du stelte de, passet på de, lå inne hos de i mange uker uten et kny. Da valpene senere flyttet ned i stuen og gikk fritt, så passet du på de som en hauk. Ingen fikk gjøre dine barn noe vondt. Der fikk du forresten hjelp av Thea - hun ble en slags tante for de. Du kunne legge deg bak sofaen eller et sted vi ikke så deg, men med en gang en av valpene skrek, så kom du som et olja lyn. Mens Thea trøstet valpen, kjeftet du på "synderen". Spesielt gutten Noddy var din øyensten

Trøsten i dette urettferdige at vi ikke fikk ha deg lenger, er at du lever videre i dine 4 små. Og du slapp å lide - det er jo en liten trøst i det hele. Når vi vil klare å forsone oss med dette - det vet jeg ikke. Rart å tenke på at du ble født noen mnd etter at Snorre døde. Han døde jo også så ung. Snorre og Sofie - våre vakreste engler.

Sofie - du vil for alltid være i våre hjerter! Uendelig glad i deg.

Tunge dager...

Så skjedde det som ikke skulle skje... Vi så at formen hennes forverret seg, så bestilte ny time for kontroll onsdagen. Ny blodprøve ble tatt, og den viste at blodverdiene igjen hadde sunket til 6 :( Vi fikk overført Sofie til vår faste dyrlege siden det ville være enklere for oss å reise ut der med henne. Papirer ble oversendt med det samme, og Helena dro ut med henne direkte. Der ble nye prøver tatt, og dyrlegen vår mente at Sofie var såpass dårlig at hun burde legges inn. Hun skulle få ny blodoverføring dagen etter, men først ville han at hun skulle få en høyere dose med kortison, og få væskebehandling. Han ville også ta henne hjem slik at han kunne følge med henne. Vi fikk beskjed om å dra hjem og prøve å slappe av, og få en god natts søvn (ingen av oss hadde sovet så godt natten før). Vi gjorde som han sa. Visste at Sofie var i de beste hender, men tankene våre var hos henne likevel.

Kl 0730 morgenen etter fikk vi tlf som vi fryktet; Sofie hadde ikke klart seg. Et forferdelig øyeblikk, jeg skjønte det med en gang jeg så ansiktet til Helena da hun kom inn for å si det til meg. Det kan ikke beskrives...

Vi har fått dyrlegen vår til å skrive litt kort hva som feilte Sofie og hvorfor hun ikke klarte seg.

"Sofie led av sykdommen AutoImmun Hemolytisk Anemi (AIHA). Av ukjent årsak ødelegger Sofies eget immunforsvar hennes egne røde blodceller. Dette gir alvorlig blodmangel (mangel på røde blodlegemer). I Sofie sitt tilfelle var sykdommen ytterligere komplisert ved at kroppen hennes ikke produserte nye røde blodlegemer (erytrocytter). En blodoverføring gir nye røde blodlegemer men pga sykdommen ødelegges disse typisk ila 48 timer. Dyrlegen gir høye doser med prednisolon for å inaktivere immunforsvaret så de røde blodlegemer kan leve lenger. I Sofies tilfelle klarte vi ikke å få igang hennes egen produksjon av røde blodlegemer. Årsaken til dette vet vi ikke, men kan skyldes en primærsykdom i beinmargen. Vanligvis er ikke AIHA medfødt - dette er noe som kommer plutselig og kan ha mange forskjellige årsaker, men det er sjelden vi med sikkerhet kan finne årsakssammenhengen."

Sofie sovnet inn kl 0330 natt til torsdag 23.oktober i armene på vår dyrlege. Hun var rolig og uten smerter.

Stor takk til dyrlege Tor Kvinge på PetVett Bergen for det dere gjorde for oss og Sofie.

Oppdatering på Sofie

Sofie var inne til kontroll og for å ta nye blodprøver torsdag. Vi var spente på hva blodverdien hennes var på, om den hadde økt eller om den hadde gått ned igjen. Den var heldigvis stabilt på det samme. Jeg skulle vel helst sett at den hadde økt, men dyrlegen var positiv for kroppen til Sofie trenger tid for å kunne begynne å produsere røde blodlegemer igjen. Og det er jo flott at kroppen hennes ikke hadde brutt ned det nye blodet hun fikk.

Da vi kom hjem fra jobb fredagen, fikk Sofie mat og geitemelk m/vann. Det ble visst litt for kaldt for Sofie, for hun begynte å skjelve etterpå. Vi ble forferdelig redde og ringte dyrlegen. Tok også tempen på henne, men hun hadde ikke feber. Dyrlegen mente vi kunne se det an og da vi så at Sofie kom seg etterhvert, slo vi oss til ro med at det hadde nok bare hadde blitt litt for kaldt for henne. Men det er rart med det; man blir så ufattelig redd for disse små!

Hun var heldigvis i bra form resten av helgen. I tillegg begynte hun plutselig å susse og smaske på Thea igjen - det er en stund siden nå!

 

 

Her er en artikkel om autoimmun hemolytisk anemi:

http://www.universitetsdjursjukhuset.se/Global/externwebben/uds/Klinisk%20Kemiska%20laboratoriet/1/immunmed_hem_anemi_09.pdf

Sofies sykdom

Sofie ble akutt dårlig lørdag. Vi var på tur med alle hundene, og la merke til at Sofie ikke gikk foran som hun pleide. Hun stoppet opp flere ganger og nektet å gå. Vi måtte tilslutt bære henne deler av veien.

Da vi kom hjem, undersøkte vi henne. Vet ikke hvorfor jeg åpnet munnen hennes, men jeg hadde nok en tanke langt bak i hodet om at det var viktig å sjekke tannkjøttet. Det var helt hvitt og det samme var tungen! Jeg begynte å google symptomer, og fikk opp masse skremmende lesning. Det kunne jo være så mye, men det jeg bet meg merke i var at når tannkjøttet er hvitt, så var det fare på ferde. Hunden kunne gå i sjokk, så det var viktig å komme seg fort til dyrlege. Og da sto vi der for hundevakt i helgene var det vel ikke lenger i Bergen kommune? Jeg ba Helena ringe vår dyrlege privat, men hun prøvde det vanlige nummeret, og da viste det seg at det var veterinærvakt! Vi fikk time ganske fort, så Helena og Sofie dro mens jeg ble igjen med de andre.

Dyrlegen fikk sjokk da hun så fargen på tannkjøttet og tungen. Det ble tatt en masse prøver av Sofie, både UL og blodprøver. Heldigvis fant de ikke noe galt hverken i lunger eller i livmoren. Men det viste seg at blodverdien var nede i 6! Det normale er visstnok rundt 30, og under 15 gir de blodoverføring. Dyrlegen sa rett ut at Sofie skulle ikke vært bevisst, så hun må være utrolig sterk den lille hunden. Kanskje er det bare positivt at hun er så sta...

Til alt hell var det en stor hund som trente vegg i vegg med dyreklinikken, og slik fikk de fatt i blod veldig kjapt. Sofie måtte også få væske intravenøst for hun var litt uttørket. Det beste var likevel om hun fikk væsken gjennom munnen, for når blodet var så tynt som det var hos Sofie, kunne væsken gjøre det enda tynnere.

Helena og Sofie ble på klinikken hele dagen. Dagen etter måtte hun inn på kontroll for å sjekke hva blodverdien lå på. Den lå da på 17 så hun slapp ny blodoverføring. Dyrlegen var også fornøyd med det hun så. For at ikke kroppen til Sofie skal bryte ned de røde blodlegemene, mente hun at Sofie burde begynne på kortison. Så nå går hun på svak dose av prednisolon.

I dag kom også svarene på prøvene som ble tatt. De viste ingen tegn på kreft heldigvis, men sannsynligvis autoimmun hemolytisk anemi. Dette har nok ligget latent hos Sofie, og i hennes tilfelle er det mest sannsynlig vaksinen hun tok før valpene ble født, kombinert med alle hormonforandringene i forbindelse med fødselen, som er årsaken. Hun skal inn igjen i morgen og ta noen flere prøver, bl.a måle jernnivå. Dyrlegen sa også at det fantes en hissig type av anemien, men ingenting tydet på at Sofie hadde den hissige formen! Heldigvis! Nå må vi bare se hvordan Sofie responderer på behandlingen. I skrivende stund ser det lovende ut - hun spiser og er mye kvikkere enn hun var.

I ettertid har vi tenkt at det var små tegn som tydet på at alt ikke var helt i orden. Hun var blitt veldig tynn, men det tenkte vi skyldtes at hun hadde hatt et kull (det viste seg at hun hadde tatt av ca 800 gr på få uker). Vi vet jo alle hvordan en tispe kan se ut etter å ha fostret opp noen valper, de mister jo pelsen og ser gjerne litt skrale ut. Vi tenkte at vi måtte begynne å fôre henne litt ekstra. Hun var også roligere enn hun pleide, virket trøtt. Men at hun skulle være alvorlig syk falt oss ikke inn. Det står at de kan bli så syke over natten - det er skremmende.

Vi krysser fingre for at Sofie blir helt frisk igjen!

Utstillingshelg på Karmøy siste helgen i juli

Denne gangen var det Lena og jeg som dro sammen til Karmøy, og med oss hadde vi Luna og Maia. Vi skulle bo på Skudeneshavn camping som lå ca 5 minutters gange fra selve utstillingen. Og for første gang skulle jeg og Maia ligge i telt! Vi var så heldig å få låne teltet til Annette og Tommy, og enda heldigere at det sto klart til vi kom :) De dro nemlig ned dagen før oss. Var trippelutstilling dette, men Lena og jeg deltok ikke første dagen. 

  

Gjengen samlet på campingen :)

Ipo og Maia

Maia i teltet

 

Ble en fantastisk helg da! Lady til Else Ragnhild ble beste championtispe og BIR to dager på rad. Og Maia tok sitt første cert!! Jeg var veldig nervøs før jeg skulle inn i ringen med Maia første dagen. Håpet så inderlig at jeg skulle få ta den telefonen hjem at hun hadde gjort det bra. Først vant hun sin klasse, der var det 5 stk. Bare at hun fikk excellent og ck var seier for meg, for jeg hadde fått henne så fint til. Ble så hoppende glad da det kun var Else Ragnhild med Lady som ble vinket foran, så da han viste at slik ble det, jublet jeg :) Pleier ikke gjøre det, men ble så uendelig glad :) Så gøy å kunne ringe hjem og fortelle at Lady ble beste tispe og Maia 2. beste tispe... med cert!

 

BIM var en nydelig hannhund fra Torunn Eide. Artig at det kommer flere pene b/t i ringen :)

 

Tror Maia var like stolt som meg :)

 

Dagen etter var ikke Maia så villig til å vise seg, jeg fikk ikke halen opp på henne før siste runden. Men det holdt til excellent og ck, og nr 2 i junior. I beste tispeklassen var det Annette som gikk med henne, og hun fikk henne plassert som 4. beste tispe. Og det beste av alt; denne dagen var det Luna til Lena som tok certet og ble 2. beste tispe! Det kunne ikke bli bedre da, så det var to meget fornøyde jenter som kjørte hjem den dagen :)

 

 

Teltlivet var ikke så verst det heller selv om det var plagsomt varmt denne helgen. Men det ble heldigvis kjøligere da vi skulle legge oss. På dagtid var det nesten uutholdelig... Vi hadde jo en liten vannkrig på campingen, og det var utrolig deilig :)

Dobbelutstilling på Hadeland 21.-22.06.14

Utstillingene på Hadeland vil nok bli en tradisjon. Hadde en koselig helg der ifjor og det samme hadde vi i år. Denne gangen var det Helena, Lena og jeg som dro, og tilsammen hadde vi med oss 6 hunder. 4 av de skulle stilles. Vi bodde (iår som ifjor) på Thorbjørnrud hotell, som ligger kun få minutters gange til utstillingsplassen. Vi var litt spent på om det var plass til teltet vårt da vi kom i 20.30-tiden fredags kvelden, og heldigvis klarte vi å kapre en av de siste plassene :)  Hadde forøvrig en flott tur over fjellet, og Dum Dum Boys med "Splitter piiiiiine" hjalp godt det siste stykket ;-) SÅ må vi skryte av personalet på hotellet, som på én times varsel ordnet det slik at vi fikk to rom rett ved siden av hverandre, der vi fikk åpnet døren mellom rommene og kun betalte for halvannet rom, og ikke to dobbeltrom! Det ble en perfekt løsning!

Lørdagen var det Rasespesial, og det ble tatt et fellesbilde av alle sammen (noen manglet) før bedømningen begynte. Utrolig artig - 91 tibber påmeldt med valpene. Ny rekord for rasespesialen.

Alltid blide Lena 

Helena studerer katalogen

Else Ragnhild gjør Kimba klar

Litt blandet vær denne dagen. Vi befant oss i "skyggenes dal", så det var en smule guffent. Tok noen turer over til solsiden innimellom :) Litt utpå dagen begynte det å hagle! SÅ det var et variert vær ja.

Her er juniorklassen tisper. Hele 12 stk deltok!

Maia stiller seg så fint opp

Står tålmodig

Her hilser dommeren på vofsene

"Hei dommer"

Her er Hanne med sin Luna (i midten) og Bente med sin Ayliz

Litt artig med to b/t. Og den som går først er Kristin sin. Hun og Maia er veldig like.

Maia er flink jente og står fint på bordet

"Hmmm tro om dommeren likte meg da", ser det ut som Maia tenker :)

Kjekt å se hvor oppmerksom Maia er, kan gå i løst bånd og likevel ha kjempekontakt

Maia var utrolig flink denne dagen, og hun endte som nr 1 i sin klasse med ck! Fikk en veldig fin kritikk, og dommeren uttalte at dette var en av de vakreste b/t hun hadde sett på lenge! Sånt er gøy å høre. Fikk også mange fine kommentarer om Maia fra andre, og det setter vi stor pris på!

Fornøyd med innsatsen :)

Her er det Luna til Lena som er i aksjon

Hun var også veldig flink

Luna fikk excellent, i likhet med alle de vi stilte denne dagen

Her venter Tiramoren på at det skal bli hennes tur

Lady venter også...

Denne dagen var det jeg som gikk med Tira. Hun sto så fint og gikk bra (selv om det var fryktelig mye spennende i gresset...!

Også hun var flink på bordet. Tira endte som nr 4 i en klasse på 17 stk!

Maia ble BIM junior :) Vant en flott pokal, rosett og fôr

Siden dette var rasespesial så stilte vi oppdrettsklasse selv om ikke de var de mest typelike. Litt variasjon i størrelse. Vi endte som nr 3 (av 3), med nydelig kritikk :) Tusen takk til Else Ragnhild og Lena som stilte opp :)

Måtte jo ta noen bilder av lille Dalia til Helga og Maia. De to jentene er i slekt (Reggae er bestefar til Dalia) og vi synes likheten er stor, spesielt i snute- og munnpartiet. 

4 nydelige damer :)

Her er gjengen samlet utenfor hotellet. Thea, Sofie, Tira, Iben, Maia og Luna

Helena og jeg med alle seks

Dag to på utstilling. Noe gråere og kjøligere enn første dagen

En som var veldig nysgjerrig på hva som skjedde utenfor teltet. Skjønne Lady

Det kunne jo være hun gikk glipp av noe :)

Jammen ble det ikke en liten kos med Lena!

Maia var like flink denne dagen, men da hun hadde for små nesebor (!) så fikk hun VG. Jada hun fikk også høre at hun var for lang og hadde for mye pels, men pytt pytt. Maia var kjempeflink så dette var god trening for henne.

En dyp konsentrert Lena i ringen med Luna

Denne dagen var det Helena som gikk med Tira. Hun var kjempeflink og vant åpen klasse med ck!

Tira sist her

Virkelig stolt over hvor flink Tira var spesielt denne dagen!

Maia med pokalen og rosetten :)

Vi har virkelig hatt en alle tiders helg sammen med mange veldig kjekke tibbefolk!. Etter bedømningen lørdag var det lotteri og møte. Jeg klarte bare lotteriet, kjente da at jeg var veldig sliten og bare måtte komme meg til hotellet. Litt dumt, men sånn er det. Sovnet og sov en liten stund før vi på kvelden møtte flere tibbevenner til felles middag. 

Hundene har gått godt sammen, og spesielt Luna og Maia fant tonen. Ellers er Maia også veldig begeistret for sin tante Tira :) Tira var i strålende humør hele helgen, fikk så mange susser av henne :) 

Stor takk til Mona og Victoria, som tok seg av Ronja og Lotte, og til mine foreldre som passet godt på Trixie for oss.