onsdag 14. mai 2008

Sorgen og gleden de vandre tilhope...

Dette har vært en konstrastfylt tid. En tid med mye glede, men også med sorg. Stor glede over at våre avkom har gjort det så bra i ringen, og over at vi selv som oppdrettere har fått hederspremier og gode kritikker for det vi har fått frem. Vi har hatt mange kjekke turer, kan jo nevne turene til Sandnes og ikke minst Kristiansand. Nå sist turen til Mellerud. Men bakom har det lurt mørke skyer... Dette med Solan har jo tæret og savnet etter ham har vært tung å bære. Men de positive tilbakemeldingene fra hans nye eiere har hjulpet oss gjennom dette. Vi vet han har det bra og da har vi det bra.

Vår største bekymring de siste ukene har vært Rasmus. Han skulle inn til dyrlegen for noen uker siden og fjerne tannstein. Vi tenkte også at de nok måtte fjerne noen tenner for det virket som at han hadde litt vondt i munnen sin. Jeg var egentlig mest bekymret for dette at han skulle i narkose, men fikk mere alvorligere ting å bekymre meg over... For dyrlegen likte ikke helt det han så og tok en biopsi av tannkjøttet som han skulle sende inn. Han var ganske pessimistisk da han snakket med oss etter inngrepet. Han håpet det bare var snakk om en hissig betennelse, men sa ganske klart at han var redd dette var kreft. Fikk sjokk for kreft hadde ikke vært i våre tanker i det hele tatt. Så var det å vente i over to uker på "dommen".

Vi fikk time i dag for fjerning av sting, men bare måtte ringe i går for å høre om han hadde fått svaret på prøven. Svaret var at prøven var "bekymringsfull". Det dreier seg altså om en svulst i munnhulen/kjevebeinet. For å finne ut eksakt hvilken type kreft det dreier seg om måtte vi ha tatt ny biopsi, men vi ser ikke vitsen med det. Det ville de gjort om vi hadde vurdert operasjon, noe vi ikke gjør. Vi vil ikke utsette Rasmus for noe som innebærer smerter og ubehag. Han er tross alt 11 år gammel. Dessuten fikk vi høre i dag at dyrlegen var fornøyd med det han så. Antibiotikaen som Rasmus har gått på har tatt bort en god del av betennelsen og dyrlegen mente han kunne leve 1 år til med god livskvalitet. Vi får se... vi har jo ingen garantier, men synes dette var positivt midt oppi det triste. Rasmus selv virker kvikk og rask, og har god appetitt. Nå skal han få en ny kur med antibiotika og inn til ny kontroll om 4 mnd.

Det har vært noen tøffe uker dette. Må jo regne med at slike ting kan oppstå - spesielt når de kommer opp i en viss alder - men tungt er det uansett. Rasmus er min første tibbe og er en spesiell liten tibbemann. Nå får vi bare håpe han holder seg frisk slik at han kan få noen fine måneder fremover. Vi krysser fingre for det!

Rasmus venter på at Helena skal komme fra butikken slik at vi kan reise hjem. Synes han hadde et sånt herlig uttrykk her :-) Go'gutten min!

2 kommentarer:

Kristin sa...

Å så trist å høre, vet ikke riktig hva jeg skal skrive. Det er så vanskelig når en opplever sykdom på sine dyr. Som en blir veldig knyttet og glad i. Jeg ønsker dere masse gode kose stunder med en flott liten Rassmus gutt:-)

Bente sa...

Så herlig bilde av Rasmus. Han ser så glad og fornøyd ut på det. Jeg håper virkelig det går bedre enn dere frykter, at Rasmus får mange gode år fremover. Det er i hvert fall en trøst å vite at han har hatt og fremdeles har et veldig godt hundeliv, med mennesker som er glad i han. Jeg føler med dere.