Milo er flyttet

I morgen er det to uker siden Milo flyttet fra oss. Vi savner han mye, men det er så godt da å få meldinger om at Milo har det så bra og at de er så fornøyd med han! Vi gikk noen runder med oss selv før vi sa ja, men etter at de hadde passet han en helg med stor suksess, så var vi ikke lenger i tvil. Så nå bor Milo på Jeløya, er alenehund hos to voksne personer med masse tid til bare han. De mistet sin egen tibbe kort tid før, så Milo er til stor trøst.

 

Grunnen til at vi valgte å omplassere Milo, er at han viste tegn på stress ved å bo i en flokk med bare tisper. Spesielt under løpetiden var det tungt. Milo er heller ikke spesielt glad i valper, så å måtte stenge han bort i perioder synes vi var vondt. Ellers er jo Milo en utrolig snill og kosete gutt, og nå sprer han masse glede for sine nye eiere :)

 

Milo før han dro. Måtte jo ta en del bilder av go'gutten vår...

Milokos på terrassen

Snille gutten!  

Typisk Milo når vi skal ta bilder :)

Theakos. Tenker de savner han...

Her var han på besøk hos min mor og far siste gangen

En trofast sengepartner hehe

 

Måtte lage det om til tegning - synes det var så fint dette

Skjønningen!

 

Vi har fått flere bilder av Milo etter at han flyttet, her er et av de - Milo på tur i skogen.

 

Ønsker de nye eierne fortsatt lykke til med Milomannen!

Leon søker nytt hjem!

Lyngtunets Lancelot Leon (snart 4 år) trenger nytt hjem

Jeg ønsker noen omsorgsfulle og turglade mennesker som kan ta vare på Leon. De bør gjerne bo litt landlig, slik at Leon blir skjermet for store hunder.

Leon er en tilitsfull, sjarmerende og flott hund. Han er veldig rolig og kosete i hjemmet.
Obs! problemer med andre hunder pga frykt.

Ta kontakt med Christel på tlf 92248168 eller send oss en e-post.

Fia



Vi var så heldig å ha Fia her til låns i ca 4 mnd. Nå har hun flyttet tilbake til familien sin i Drammen, og det er selvsagt tungt, men samtidig godt. Vi er veldig glad for at hun trivdes hos oss, hun gikk fint inn i flokken, så de månedene har i alle fall ikke gjort henne noe vondt. Men savnet er stort for Fia er en eksepsjonell liten frøken. Ikke så rart kanskje at hun var sin fars favoritt den gangen hun var valp og bodde her :)

 

Her kommer et knippe bilder fra tiden hos oss.

 

Nydelige Fia!

Hun var 7 1/2 år her

Flink på bordet :)

Terrassekos sommeren-13

Her hilser Fia på lille Maia

Var et merkelig vesen dette, syntes Fia

Milo og Fia :)

Meg og Fia en morgenstund

Mor Trixie og datter Fia kom vel overens

Så like!

Fia på yndlingsplassen i sengen min :)

Teppekos

Syntes dette var et nydelig bilde av Fia!

Dette var den dagen Fia skulle reise....

 

Slik lå hun...tett inntil meg

 

Kos med Helena

Herlig gjensyn med "mamsen" :)

 

Fiamor

 

Takk for en flott tid med deg, Fia! Er så glad vi fikk bli kjent med deg igjen. Uendelig glad i deg :)

Og i morgen er du og dine søsken 8 år! Gratulerer på forskudd til deg og resten av E-kullet. 

Milo

I dag flyttet Milo til fôrvert. Det er med tungt hjerte vi har bestemt dette, men innser at han vil få det bedre som alenehund, enn som 1 hanne blant 8 tisper. Vi ønsker kun det beste for Milomannen vår Kommer ikke kjøpe ny hanne heller, kunne aldri satt bort en for å ta inn en ny. Slik føler vi det i alle fall.

Ønsker Hilde Fotland, Tonje og resten av familien masse lykke til med Milo. Milo var en enorm stor trøst og glede for oss da vi mistet Snorre - håper Milo kan bli til like stor glede for dere.

Nå har Emma flyttet...

I går flyttet Emma. Dette var noe vi hadde tenkt på lenge for Emma har vel egentlig aldri likt seg i flokken, og det har vært gnisninger mellom henne og Ronja til tider. Men så har vi utsatt det - det var vondt nok da Solan dro, om ikke Emma også skulle flytte. Jeg orket ikke tanken på å miste nok en hund. Men så ble Emma tatt noen ganger av de andre og vi måtte begynne å skille hundene, og det synes ikke vi noe om. Emma lå mye oppe på det ene gjesteværelset og var en del alene, og det er ingen ideell tilværelse for en sosial liten dame...

Det jeg ønsket for Emma var at hun skulle komme til en eldre dame som hadde masse tid og kjærlighet. Og heldigvis; Bjørn Ove og Åse hadde en venninne som ønsket seg en liten venn så dermed løste det seg. I går reiste vi med Emma til hennes nye matmor, Lillian. Bjørn Ove, Åse og Moses kom også på besøk så det ble en trivelig stund. Av dem fikk Emma seg en ny seng også, og hun skjønte fort at den var hennes :-)

Det var tungt da vi skulle dra hjem igjen og enda tyngre å komme hjem - uten Emma. Men hun hadde slått seg fort til ro da vi dro, og hun har sovet godt i natt. Snorksovet har hun! :-) Håper det går fint i fortsettelsen også. Hjemme hos oss er det enda én plass som står tom, men det er godt å vite at Emma er et sted der hun kan føle seg 100 % trygg. Akkurat slik Solan også har det.

I går fikk Solan ny familie...

Vi ble nødt til å finne nytt hjem til Solan for han trivdes ikke i byen. Han ble veldig knyttet til Elin, Johnny og Carex, og også til kattene (måtte susse på den yngste Billy før han dro) så vi ser han har hatt det bra der, men det ble for urolig for han å bo i lavblokk med alt hva det medfører av lyder. Så da var det ingen vei utenom... Jeg satte inn en annonse på finn.no og i Bergensavisen, og samme dag ringte det en koselig dame. Vi avtalte at de skulle komme på besøk samme kveld. Vi fant tonen raskt og var ikke i tvil om at dette måtte være det eneste rette for Solan. Så i går hentet Helena ham hos Elin og de, og kjørte han ut til Rolsvåg. Rolsvåg ligger i Samnanger, bare 20 min fra oss. Så vi kan komme på besøk til han når vi måtte ønske. Nå bor han i landlige omgivelser, på gård, og jeg håper de vil trives med ham og han med de. Da vi snakket med de i går kveld så virket Solan rolig og han hadde ikke pepet etter Helena. Han peste litt, og det var sikkert pga at alt var så nytt. Er spent på å høre i kveld hvordan natten og dagen i dag har gått.

Solan på fanget til sin nye mamma, Wenche

Håper dere får mye glede av han! Lykke til!

Solan har flyttet

Det var vemodig å lese artikkelen jeg skrev til Tibbe Nytt om veteranene våre. Da artikkelen ble skrevet var det ikke så alvorlig mellom Solan og Snorre, bare litt murring innimellom. Så for ca 1 1/2 mnd siden skar det seg helt. Solan har alltid vært litt usikker og dette merket nok Snorre. Han visste nok ikke helt hvor han hadde Solan for de kunne også være verdens beste venner. Ene øyeblikket susset de på hverandre, mens i det neste var helvetet (unnskyld uttrykket) løs. Det virket som at det var sjalusi som utløste all slåssingen. Vi prøvde ut forskjellige løsninger, men ingen løsninger var helt tilfredsstillende. Tanken om at Solan måtte omplasseres, at det var eneste utvei, dukket opp med jevne mellomrom, men de tankene prøvde jeg å skyve unna. Orket rett og slett ikke tenke på det - det gjorde for vondt... Men på mandag da vi kom hjem og så at de to nok en gang hadde vært i tottene på hverandre, så bare måtte vi innse at dette ikke gikk lenger.

Nå bor han midlertidig hos Elin og Johnny. De har Carex, som er bror til Emma. Solan og Carex er veldig gode venner, og Solan er veldig glad i de alle. Men de har også to katter så de må jo se at det fungerer med kattene. Eldstekatten har godtatt Solan, mens den yngste er noe skeptisk. Jeg håper at dette kan være den endelige løsningen for da kan jeg holde kontakten og treffe ham innimellom. Men nå får vi bare se hvordan det går. Det er en trøst å vite at han trives så godt hos de, men savnet er stort! Det er én stor tom plass i sengen min!!!

Mandagskvelden var det ingen av de firbente som så ut til å savne Solan - med unntak av Snorre... Han gikk rundt og lette... De dyrene er rare!