Løpetid i heimen

Ja, da løper samtlige tisper hjemme. Bare Lotte igjen, men det er nok bare snakk om dager. Stakkars Milogutten... Meningen var jo å pare han med Thea, men pga at det dukket opp et PRA-tilfelle i Theas nære slekt, så besluttet vi å vente. Der er noen navn langt bak i Milos slekt som vi ikke ønsker å koble med det vi nå vet ligger bak Thea. Sånn er det. Å drive oppdrett er ikke enkelt. Man gjør så godt man kan, sjekker hundene for diverse lidelser før man bruker de i avlen, men det vi ikke får sjekket, det vi ikke kan se med det blotte øyet, det kan vi ikke gjøre noe med. Bærere av øyelidelsen PRA ligger det i de fleste linjer, men problemet er bare at vi ikke ser bærerne, før et avkom faktisk får lidelsen. Da kan vi vite med sikkerhet at foreldrene til den "syke" er bærere. Jeg sier den "syke" i anførselstegn, for enkelte av de som blir rammet får ofte ikke sykdommen før godt opp i alder og noen blir heller ikke blinde. Som oftest rammer lidelsen i 4-5 års alder, men i det siste har vi også sett at hundene kan være 7-8 år før det blir synlig.

Synes det er skikkelig trist at vi ikke får brukt Milo på Thea. Sannsynligvis ville det jo gått helt fint og avkommene ville være friske, men det vet vi ikke og vi tør ikke ta sjansen. Bør nok heller se om vi finner en hanne som ikke har de samme navnene som Thea, og som heller ikke har kjente bærere bak seg (så langt det lar seg gjøre da...) Thea selv har friske øyne uten anmerkning av noe, men bærer av genet kan hun jo være. Hadde vært så fint å få en gentest, det hadde gjort avlsarbeidet så mye lettere. Iallefall det som går på PRA. Må jo ikke glemme at det også finne andre (og mer alvorligere) sykdommer som man må ta hensyn til. Patella f.eks.

Iben hadde vi jo også planer om å pare denne gangen, men hun fikk løpetid flere mnd før vi ventet det. Dermed ville en paring kollidere med sydenturen vår, så da må det også utsettes. Ikke fikk vi time til øyelysing heller før langt ut i september, så da var avgjørelsen enkel.

Nå får vi håpe på at det kommer noen kull til våren, blir da tre år siden vi sist hadde valper. Vi ønsket jo en pause, men pausen ble litt lenger enn vi hadde trodd.