tirsdag 2. april 2013

Tira og Ero


Som oppdrettere er det alltid kjekt å få koselige tilbakemeldinger fra valpekjøperne, et bilde i ny og ne, noen ord om at valpen/hunden har det bra osv. Av og til kommer det ikke fullt så koselige tilbakemeldinger, som at man må omplassere en hund, at hunden er syk osv. Men alt dette hører med. Har man valgt å ta det ansvaret å bli oppdretter, så er man det på godt og vondt.

Ingen ønsker å oppdrette en syk hund, man avler jo på friske og sunne hunder i håp om at avkommene skal bli som sine foreldre i så måte. Man tar sine forholdsregler, øyelyser, sjekker knær - likevel hender det jo at det dukker opp sykdomstilfeller.
 
Lyngtunets Igaros Ero har fått konstatert for stort hjerte med de problemer dette medfølger. Han må gå på hjertemedisin og vanndrivende. Den kombinasjonen har vi tatt tre ganger (noe vi aldri kommer gjøre flere ganger, men det er en annen diskusjon) og ingen av hans søsken er hjertesyke eller har de plagene som han har. Vi vet heller ikke om noen i slekten. 

Så for noen uker siden fikk vi en trist melding om at Lyngtunets Harmonia - Tira - har fått nyreproblemer. Vi vet lite ennå, hun skal tilbake om ca 1 mnd for mere sjekk, men går nå på medisin og spesialfôr. Responderer hun bra på medisinen, må hun gå på den livet ut. På UL kunne det se ut som hun bare hadde en nyre - men det vet vi ikke sikkert ennå. Tira har hatt litt småplager opp gjennom - det begynte jo allerede da hun var 2-3 uker gammel da hun sluttet å die moren. Så har vi alltid sett at hun har drukket mye. Foreløpig ser det ut for at medisinen og spesialfôret hjelper, men er jo trist da.

Tira og Ero er i slekt, far til Ero er bestefar til Tira, men han hadde ikke slike problemer. Mor til Ero og mor til Tira er også halvsøsken. Nå er det to vidt forskjellige sykdommer disse har og ikke vet vi noe om arveligheten, men jeg synes det kan være greit å vite litt om slektskapet.

Vi synes det er så trist når valpekjøperne våre opplever sånt som dette. Her ser vi virkelig viktigheten av å prøve å gå ut når man avler, ikke avle tett på. Begge disse er linjeavlet, men under 6% som er det NKK har satt som en grense. Men likevel; vi kommer bestrebe oss på å få en innavslprosent som er betydelig lavere OG prøve å begrense at samme navn går igjen bakover i stamtavlen for mange ganger. Sykdommer vil alltid oppstå, og sånn er det fordi vi har med levende vesener å gjøre, men vi kan gjøre noe for å prøve å minske risikoen iallefall.

 

Ingen kommentarer: