Emma var min første tibbejente. Hun var en liten tispe, men tok tidlig kommandoen over tibbeguttene mine Rasmus og Solan :-) Hun var bestemt og var det noe hun ikke ville, ja, så viste hun tydelig det. F.eks dette å vise seg i ringen...nei, det likte hun dårlig. På en av kritikkene hennes sto det: "Has a mind of her own as most women..." Dette sier egentlig det meste om Emma.
Emma fikk bo de siste to årene av sitt liv hos Lillian på Melkeplassen. Det var vondt å måtte omplassere henne, men hun mistrivdes i flokken. Da vi så hvor godt hun hadde det hos Lillian, gjorde det det hele mye lettere. Der fikk hun tusle rundt i eget tempo, og hun ble behandlet som en prinsesse av Lillian og familien. Spesielt knyttet hun seg til Lillians barnebarn, Andreas. Vi takker Lillian for at hun gav Emma et godt hjem disse siste årene.
Emma er dypt savnet.
Takk for alt, lille venn!
1 kommentar:
Føler masse med dere. Tårene bare spretter, jeg tåler så lite sånt! Gruer meg veldig til jeg selv må gjennom dette. Er så vanvittig glad i alle sammen.
Legg inn en kommentar