Sofies sykdom

Sofie ble akutt dårlig lørdag. Vi var på tur med alle hundene, og la merke til at Sofie ikke gikk foran som hun pleide. Hun stoppet opp flere ganger og nektet å gå. Vi måtte tilslutt bære henne deler av veien.

Da vi kom hjem, undersøkte vi henne. Vet ikke hvorfor jeg åpnet munnen hennes, men jeg hadde nok en tanke langt bak i hodet om at det var viktig å sjekke tannkjøttet. Det var helt hvitt og det samme var tungen! Jeg begynte å google symptomer, og fikk opp masse skremmende lesning. Det kunne jo være så mye, men det jeg bet meg merke i var at når tannkjøttet er hvitt, så var det fare på ferde. Hunden kunne gå i sjokk, så det var viktig å komme seg fort til dyrlege. Og da sto vi der for hundevakt i helgene var det vel ikke lenger i Bergen kommune? Jeg ba Helena ringe vår dyrlege privat, men hun prøvde det vanlige nummeret, og da viste det seg at det var veterinærvakt! Vi fikk time ganske fort, så Helena og Sofie dro mens jeg ble igjen med de andre.

Dyrlegen fikk sjokk da hun så fargen på tannkjøttet og tungen. Det ble tatt en masse prøver av Sofie, både UL og blodprøver. Heldigvis fant de ikke noe galt hverken i lunger eller i livmoren. Men det viste seg at blodverdien var nede i 6! Det normale er visstnok rundt 30, og under 15 gir de blodoverføring. Dyrlegen sa rett ut at Sofie skulle ikke vært bevisst, så hun må være utrolig sterk den lille hunden. Kanskje er det bare positivt at hun er så sta...

Til alt hell var det en stor hund som trente vegg i vegg med dyreklinikken, og slik fikk de fatt i blod veldig kjapt. Sofie måtte også få væske intravenøst for hun var litt uttørket. Det beste var likevel om hun fikk væsken gjennom munnen, for når blodet var så tynt som det var hos Sofie, kunne væsken gjøre det enda tynnere.

Helena og Sofie ble på klinikken hele dagen. Dagen etter måtte hun inn på kontroll for å sjekke hva blodverdien lå på. Den lå da på 17 så hun slapp ny blodoverføring. Dyrlegen var også fornøyd med det hun så. For at ikke kroppen til Sofie skal bryte ned de røde blodlegemene, mente hun at Sofie burde begynne på kortison. Så nå går hun på svak dose av prednisolon.

I dag kom også svarene på prøvene som ble tatt. De viste ingen tegn på kreft heldigvis, men sannsynligvis autoimmun hemolytisk anemi. Dette har nok ligget latent hos Sofie, og i hennes tilfelle er det mest sannsynlig vaksinen hun tok før valpene ble født, kombinert med alle hormonforandringene i forbindelse med fødselen, som er årsaken. Hun skal inn igjen i morgen og ta noen flere prøver, bl.a måle jernnivå. Dyrlegen sa også at det fantes en hissig type av anemien, men ingenting tydet på at Sofie hadde den hissige formen! Heldigvis! Nå må vi bare se hvordan Sofie responderer på behandlingen. I skrivende stund ser det lovende ut - hun spiser og er mye kvikkere enn hun var.

I ettertid har vi tenkt at det var små tegn som tydet på at alt ikke var helt i orden. Hun var blitt veldig tynn, men det tenkte vi skyldtes at hun hadde hatt et kull (det viste seg at hun hadde tatt av ca 800 gr på få uker). Vi vet jo alle hvordan en tispe kan se ut etter å ha fostret opp noen valper, de mister jo pelsen og ser gjerne litt skrale ut. Vi tenkte at vi måtte begynne å fôre henne litt ekstra. Hun var også roligere enn hun pleide, virket trøtt. Men at hun skulle være alvorlig syk falt oss ikke inn. Det står at de kan bli så syke over natten - det er skremmende.

Vi krysser fingre for at Sofie blir helt frisk igjen!